Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Oslo kommune

Hva er biologisk mangfold?
Nasjonal kartlegging av biologisk mangfold
Hvorfor kartlegge biologisk mangfold?
Status 2003
Bevaring av biologisk mangfold
Oslo kommunes naturdatabase
Publikasjoner
Kontakter/lenker

Biologisk mangfold er jordens variasjon av livsformer – millioner av planter, dyr og mikroorganismer, deres arvestoffer og det kompliserte samspillet de er en del av (Direktoratet for naturforvaltning 1999).

Nasjonal kartlegging av biologisk mangfold

Stortinget har bestemt at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold innen utgangen av 2003. I 1999 ble det etablert et kommunalt kartleggingsprogram for naturtyper. Det femårige programmet omfatter kartlegging og verdisetting av naturtyper på land, i ferskvann og i saltvann. I Oslo har Friluftsetaten et overordnet ansvar for å bevare og videreutvikle det biologiske mangfoldet.

Til toppen

Hvorfor kartlegge biologisk mangfold?

Oslo kommune har et rikt og variert plante- og dyreliv. Nesten 2/3 av alle arter som er funnet i Norge er registrert i kommunen. Over 300 av disse artene er rødlistet eller sjeldne. Oslo har mange naturtyper som er unike i nasjonal sammenheng, f.eks. knyttet til kalkrik vegetasjon på øyene og edelløvskoger i byggesonen.

De største konfliktene i forhold til det biologiske mangfoldet er tap av leveområder og innføring og spredning av introduserte arter. I Oslo er det et meget sterkt press på naturarealer i byggesonen. Oslo er derfor blant de kommunene i Norge som har flest utrydningstruede arter. Store naturområder er allerede omformet og nedbygd over en lang periode. Grøntstrukturen i byggesonen er dermed ofte rester av tidligere sammenhengende naturtyper. Samtidig er våre gjenværende intakte naturområder i ferd med å endre seg som følge av spredning av konkurransesterke introduserte plantearter og som følge av gjengroing av kulturbetingete naturmiljøer.

Til toppen

Status 2004

Friluftsetaten har pr. 2004 klassifisert og verdisatt ca. 1125 lokaliteter i byggesonen, på øyene, i saltvann og i Marka. Av disse lokalitetene er 166 ansett som svært viktige for det biologiske mangfoldet. Det gjenstår fortsatt noe kartlegging for mindre deler av Oslo by og for store deler av Marka, som vil bli kartlagt i 2005 .

De 1125 kartlagte områdene er fordelt på 43 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert innen følgende naturtyper ; store gamle trær (182), urskog/gammelskog (116), rik edelløvskog (99), viktig ferskvannslokalitet (90), dammer (80), inntakt lavlandsmyr (51), kalkrike strandberg (47), gråor-heggeskog (46), rikere sumpskog (46), gammel løvskog (42), kalkskog (39) og parklandskap (34). Av de kartlagte lokalitetene befinner mer enn 2/3 seg i byggesonen (inkl. øyene).

Data fra kartlegginger og litteraturgjennomgang som er gjennomført de senere år er lagt inn i kommunens naturdatabase, Natur 2000, og avrensingen av områdene er digitalisert. Via denne nettsiden kan du hente frem et interaktivt kart med informasjon om alle de kartlagte naturtypene.

Til toppen

Bevaring av biologisk mangfold

Byøkologisk program for 2002-2014 har fastsatt at Oslo skal forvalte sitt biologiske mangfold på en bærekraftig måte, åpne byens elver der dette er mulig og bevare, videreutvikle og forvalte naturområdene i samsvar med økologiske prinsipper.

Bystyrets vedtak i sak 417 om "Kartlegging og verdisetting av naturtyper og biologisk mangfold i Oslo kommune" presiserer dessuten at "naturtyperegistreringene skal legges til grunn for arbeidet med ny kommuneplan, og for behandlingen av innsendte og utarbeiding av egne reguleringsplaner. For utvalgte lokaliteter (de mest verneverdige og truede områdene) utarbeides egne reguleringsplaner med formål sikring." For å hindre uheldige inngrep er derfor enkelte av de mest verdifulle naturtypene i Oslo regulert til bevaring eller vernet etter naturvernloven, eller det er planer om slik bevaring. Alle vassdrag i Oslo omfattes av Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag.

Endel lokaliteter har behov for bestemte skjøtselstiltak for at de biologiske verdiene skal opprettholdes. Dette gjelder spesielt kulturbetingete miljøer som for eksempel enger/beitemark, parklandskap, hagemark og dammer, samt miljøer med problematiske introduserte arter. Blant de introduserte artene er det i første rekke kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og russesvalerot som bør bekjempes. Om innførte arter

Ansvaret for nevnte oppgaver i henhold til bystyresaken vil "påhvile Plan- og bygningsetaten som ansvarlig for arealplanleggingen og Friluftsetaten som overordnet ansvarlig for ivaretagelse av biologisk mangfold og naturtyper i kommunen." Friluftsetaten bidrar gjerne med råd i forhold til skjøtsel eller videreutvikling av naturtyper.

Oslo kommunes naturdatabase

Arbeidet baserer seg på gjennomgang av litteratur, innhenting av informasjon fra lokalkjente og omfattende nye kartlegginger Siste Sjanse .

Følgende informasjon finnes i dialogboksen du får hver gang du klikker på en lokalitet (grønne områder) på kartet:

Kartavgrensing: Polygonene på kartet viser avgrensing av lokalitetene.
Lokalitet nr: Lokalitetens nummer i naturdatabasen.
Lokalitet : Navnet på lokaliteten.
Naturtype: Kartlagt naturtype. (Grønne områder på kartet)
Verdibeskrivelse:
A = svært viktig (nasjonalt viktig)
B = viktig (regionalt viktig)
C = lokalt viktig (Oslo kommune)
Vernestatus: Lokalitetens status, f.eks vernekategori, reguleringsformål m.m.
Kommentar: Kort beskrivelse av lokaliteten og verdiene som finnes der.
Areal: Lokalitetens areal i m²